Jeg er over deg, og jeg håper våre stier aldri krysser igjen

Du spiser ikke lenger tankene mine. Du er et enkelt minne så langt fjernet fra livet mitt at jeg ikke en gang kan forestille meg livet mitt med deg i det.

Og det tok meg så lang tid å komme til dette punktet, lenger enn jeg noen gang trodde var mulig. Men det er ikke lett å gi slipp på noen du ga deg best av, noen som du pleide å drømme om en fremtid sammen med.

Det er ikke lett å slutte med det faktum at noen din ikke er din lenger, at noen din ikke føler det på samme måte med deg. Men det måtte gjøres.

Jeg elsket deg for alt det du var, og alt du ikke kunne være. Jeg elsket, fortid, jeg gjør det ikke lenger fordi du ikke ga meg noe annet valg.

Jeg måtte stoppe meg selv fra å tenke at vi en dag skulle komme sammen igjen. Jeg måtte blokkere tankene hver gang den vandret bort til deg og begynte å tenke: 'Hva om ting var annerledes?'

Så mange ganger ville jeg skrevet en tekst, men jeg vil slette den før du sendte den. Jeg visste at jeg ikke ville oppnå noe med en tekst, det ville bare gjøre meg svak i øynene.

Men det var så mange ting igjen å skrive, å spørre, for å si til deg, men jeg visste innerst inne at du ikke ville snakke om dem.

Så jeg lot det være. Jeg innså et sted gjennom helbredelsen min at ikke alt må løses. At du noen ganger blir stående uten stenging.

que buscan las mujeres en los hombres

Det verste var å tilgi deg for at du ikke kunne elske meg så mye som jeg elsket deg.

Det var den triste sannheten jeg måtte leve med. Du følte det bare ikke på samme måte, uansett hvor mange ganger jeg pleide å lure meg selv.

Vi var aldri ment.

Jeg måtte også tilgi deg for at du hadde skadet meg så mye som du gjorde. For å snu ryggen til meg uten en god forklaring. Jeg trodde aldri at du ville oppføre deg så feig.

Jeg må tilgi meg selv for at jeg tenker så høyt på deg. For å tillate deg å være sentrum i universet mitt og for å glemme meg selv.

Å komme over deg var faktisk en lang prosess. Den overveldende smerten i brystet mitt kunne ikke bare forsvinne over natten. Det tok sin dyrebare tid.

Jeg må tilgi meg selv for større smerter jeg forårsaket meg da jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå videre fra deg.

Jeg må tilgi meg selv for hav av tårer jeg sølt med hver tanke om deg.

Jeg kastet bort så mye tid, men til slutt var det verdt det. Jeg bygde om livet mitt murstein for tegl. Jeg styrket hjertet mitt. Jeg lærte av smertene mine.

Jeg har aldri sett deg etter samlivsbruddet vårt, og jeg håper jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg trenger ikke en påminnelse om hva som var eller hva som kunne vært.

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde følt det hvis du sto foran meg og jeg ikke vil finne ut av det.

Du valgte å være en del av fortiden min, og det er bedre at du blir der. Vi var aldri ment. Det ser jeg nå.

Jeg går inn i fremtiden helt alene, med håp om at noen akkurat for meg venter rundt hjørnet.